nå går det i surr

Hmmm. Verden smiler til meg (og forhåpentligvis alle andre og), jeg har nemlig fått min ipod tilbake fra reperasjon og det bedrer livskvaliteten mange hakk. Stipendet har oxo kommet og jeg har vært ganske så moderat i mitt forbruk. Eneste regnværs sky på himmelen er at nettbank leseren er ødelagt så jeg kan ikke kontrollere at jeg har vært moderat. Aiai
Føler fransken er på fremgang. Stor fremgang, hvis du ser bort ifra at preposisjoner er umulig og at det er vanskelig å tenke sånn ”hmmm. Jeg snakker med en fremmed, altså må jeg bøye verbet i vous form og så gjøre om til future proche” etc etc etc.
Djeeez liksom.
Siden sist, som begynner å bli en stund siden, har petter besøkt solveig. Men jeg liker å tro at han også besøkte meg litt... hehe. Det har ført til ganske lite utenom en tur på taket til ingrid. Det var litt skummelt. Ingrid hadde et lite bursdagsbesøk for en venninne og vi kom bort for å besøke de da. Ingrid sier her er det fullt, la oss gå opp på taket. Taket er beryktet for sin fine utsikt og generelle coolness så vi tenker hell yeah og klatrer opp brannstigen, setter oss ned og tisser i buksen av skrekk. Det er jo dritlangt ned og det er skråtak og det er ingen gjærer eller noe og det er i 8ende etage. Altså pisslangt ned. Petter har høydeskrekk og alle klamrer seg fast til det som er av kant og tilnærmet trygghet. Vi bare venter på at ingrid sier det er trygt og ikke den sikre død. Vi venter. Maria sin pose detter nesten ned. Situasjonen er dramatisk. Så! Der kommer ingrid! Og klatrer av stigen tidliger, på et flatt tak som ser veldig trygt ut. Hun ser litt rundt seg og roper; er dere helt gal? Dere må jo ikke sitte der, det er farlig jo! OMFG! Reddet av gong gongen klatrer vi bort vekk mot trygghet og har en good time. Det nærmer seg leggetid og vi går for vi trenger en taxi. Vi leiter, vi går, og vi leiter litt til før vi går enda mer. Ikke en eneste taxi i sikte. Etter ca en time finner petter en pirat taxi og på tross av litt frykt setter vi oss inn. Sulten overvant frykten. Sjåføren tilbyr oss kjeks. Nei takk sier vi, av frykt for å bli forgiftet. Han sier namnam de er kjempe gode og spiser en håndfull. Da vi ikke ville ha kjeks tilbyr han oss sjokolade. Ingen har lyst på det heller så han tar seg en god bit og rister oppgitt på hodet. Han prater og prater med petter, de har en virkelig god samtale på gang og sjoføren vil forklare hvorfor han kjører pirattaxxi så han drar frem en bunke med regninger og sier ”this is why i do taxi. Parkingticket, speedingticket, speedingticket etc etc etc” djeez. Han kjører taxi for å betale trafikkbøter. Aaiai
Det viste seg også at han hadde vært verdensmester i hairdressing. Respect.
Jeg lånte sol sin seng og den var ca 1000ganger bedre enn min. Urettferdig.
Ellers har vi gjort lite. Jeg skatet hin dagen, spoten som alltid pleier å være full var tom. Rart. Men jeg skatet allikevel og hadde det kanonkjempegøy. Hadde ikke glemt gamle kunster allikevel. Var nemlig litt bekymret men jeg følte meg ganske god.
Vi har sett litt skrekkfilm (hvor i all verdens rike gjør man det? Vi så til og med en vi hadde sett før. Vi VET jo at vi blir drittredd. Allikevel gjør man det gang på gang. Mest sannsynlig allerede i dag), og jeg har besøkt gravplassgreien til piaf og morrison. Skikkelig dritt var det. Dødsteit. Det er jo bare steiner med navn på. Jeg kan sitte hjemme p skrive navnet til kjente mennesker på papir liksom. Eller med kritt på bakken/stein/etc. Djeez. Men ellers var det fint. Så hvis motivet for turen er en flott tur er det greit. For å se steinene med navn på er det derimot orntli teit.

Jaja. Nå er det middagstid og så litt mer lekse tid.